Pete Namlook – en bauta innen ambient

En av grunnene til at Pete Namlook var en bauta, henspiller på de over 140 albumene han gav ut i sin aktive karriere. Den tyskfødte komponisten, ble en av frontfigurene i den ambiente sjangeren som overøses av deilige lyder i drømmeaktige senario. Pete skulle gjøre mange komposisjoner, men ikke minst samarbeid med utallige artister opp gjennom sin karriere. En av dem, også vår egen Bioshere, tromsøværingen Geir Jenssen.

Pete heter egentlig Kuhlman, men som en morsom vri tok han navnet Namlook, som en slags bakvendt engelsk versjon, noe som skulle kunne gjøre han mer populær blant massene. Hans inspirasjon kom blant annet fra samtidige Pink Floyd og Tangerine Dream, men også fra Klaus Schulze som han samarbeidet tett med.

Musikken hans innenfor ambient, har blitt influert av mange sjangre og kan også sies å flyte over i mange undersjangre, slik som chillout, ethno ambient og worldbeat. Denne type musikk er veldig god lyttemusikk, og kan i mange sammenhenger nesten brukes som terapi. Den kjennetegnes av bølgende toner med lyse effekter, i en slags monoton rekkefølge av eventer. For dem som liker å slappe av med hypnotiserende bølgeskvulp og skjønne overganger, er ambient musikken til Pete Namlook å foretrekke.

Pete Namlook sin høyde som musiker var fra 80-00 tallet, da også denne sjangeren virkelig fikk fotfeste, ikke bare i undergrunns miljøene, men også kommersielt. Hans største og mest populære verk er muligens Silence I-V, gitt ut mellom 1992-2001, eller Air I-III, utgitt mellom 1993-96, Dreamfish 1993 eller Die Welt ist Klang 2013, en slags tribute-plate utgitt som crowdfunding og med hjelp av nærme kollegaer og venner opp gjennom tidene. Han har også gitt ut et flott album med Biosphere, i 1993, kalt «The Fires of Ork».